Stemningsrapport fra Tareskogen
I vinter har det vært trøstesløse forhold i den trønderske fjellheimen. Masser med løssnø som aldri har fått satt seg skikkelig har gitt vanskelige forhold for trening av hund. Sørgelige greier for oss som har gledet oss så innmari til å trene unghund. Men er man ivrig, så er man ivrig. Iveren har ført til at Geir og jeg har tatt med oss hundene på en totimers kjøretur til en forblåst øy ytterst mot havgapet, og der har vi stort sett funnet greie føreforhold, men dessverre lite fugl. Så våre håpefulle har ikke fått gjort seg erfaringer med fjellets hvite dronning. Til tross for dette ser vi at valpene utvikler seg godt søksmessig, med Isi i føringen. Henne er det virkelig en fryd å se på, med skikkelig trøkk, fart og format allerede. Søksmessig holder hun allerede godt til en 2. uk. Skal bli spennende å følge henne videre frem mot første prøvestart i Storlidalen 9 måneder og to dager gammel. Er vi litt heldigere med føre og fugl fremover, ser jeg ikke bort fra at Geir kan føre henne til en førstepremie allerede da. Lilie er ikke kommet helt dit enda, men på vår siste øytur opplevde vi en markant fremgang. Plutselig har det blitt plan i søket og slagene hun gjør blir fullført langt bedre enn tidligere. Også fart og intensitet var blitt bedre. Det var i alle fall blitt såpass at det er premieringsverdig; så Storlidalen, here we comes.
Siden sist har vi også vært en runde til på Stokkmarka på tamfugltrening. Denne gangen var Lone og Bjørn Ove med oss også. Lone tok dette kjapt og fikk i løpet av dagen noen fine situasjoner på både vaktler og rapphøns. Tok stand tvert, litt upresis i lengderetning på de første, men dette ordnet seg etter hvert som nesen vart kalibrert. Også Lone ser ut til å være frisk i fugl, og roes greit ned. Lilie forsatte der hun slapp sist, og ser ut til å være skarp på nesen. Steinar Dahl mente hun hadde kommet så langt at hun kunne slippes i fritt søk. Dette fungerte helt topp, og hun gikk gjennom dagen uten å støkke fugl. Flink pie. Dermed har Steinar Dahl sett tre valper fra kullet, og han skryter veldig, og gleder seg til å følge de videre. Han mener de har veldig lik utvikling, ”sjer ut te å vårrå støpt i såmmå skjeia”. Han er imponert over hvor konsentrert de er i inngangen på fugl, sin unge alder til tross. Ekstra arti er det når en av de andre deltakerne med engelsk setter kommer bort til meg og sier at ”no får æ skikkelig løst på strihår æ ja”.
Ellers har jeg fortsatt ikke startet særlig med dressur av Lilie. Etter å ha snakket med mange erfarne fuglehundfolk som råder meg til å ta vare på råskapen i unghunden, har vi valgt å la dette ligge foreløpig. Lilie ser ut til å være svært dresserbar og samarbeidsvillig, og hjemme oppfører hun seg veldig rolig og uproblematisk, så dette er nok ikke noe å stresse med. Men vi må vel starte sånn litt forsiktig etter hvert. Har også planer om å prøve oss på apportrening snart, så da får vi vel et lite svar på hvor moden hun er.
Som sagt har vi planer om å stille henne på jaktprøve i Storlidalen i vinter for å prøve å få en tidlig premie på henne. Etter dette blir det å jobbe langsiktig og la henne modnes i et naturlig tempo. Så får vi se hva som skjer til høsten.
Steinar Lund
18.03.10
.JPG)
