Den store dagen

Den siste tiden har Lilie fått prøvd seg på fjellet sammen med Kompis, og hun har vært med opp i fugl i noen situasjoner uten at dette tilsynelatende har vekket all verdens interesse. Fokus har vært rettet mot pappa, der han flyr av gårde så snøføyka står. I går bestemte jeg meg for å ta henne med en tur i skogen alene, for å se om hun kunne få litt mer vilje til å gå litt på egenhånd. Og jo da, hun begynner å teste seg selv på hvor lenge hun tør å slippe meg av syne, men det er fremdeles en del stopp og ikke all verden til kontinuitet i det hun holder på med. Men så kommer vi inn i litt tettere skog og da blir det litt mer interessant å utforske ting, fart og intensitet bedrer seg betraktelig og det ligner på et bevisst motvindsøk. Vi finner ferske spor etter en storfugl og hun lukter litt på det før hun raser videre. Noen hundre meter lenger fram blir hun plutselig borte for meg, kanskje et minutt eller så, og jeg går for å se hva som foregår. På tur opp til der hun forsvant kommer plutselig en tiur brasende ut av skogen, og der, rett foran meg står en liten strihår i stand og kikker intenst etter den digre fuglen som braser av gårde. Det er litt magi i slike øyeblikk, og et bilde blir lagret i hjernen min for evigheten. Hun raser ikke av gårde etter fuglen, men lukter litt på setet og beitesporene etter den, for så å forsvinne på nytt. Jeg trasker etter og finner den vesle jegeren i ny stand i det enda en tiur bakser av gårde. På ny står hun rolig og kikker etter fuglen. Dette er den store dagen. Lilies første stand. Etter slike opplevelser går man hjem!!

I dag bare måtte jeg ta henne en liten tur i skogen for å se om gårdagens hendelser hadde satt spor. Og gjett om. Hun flyr av gårde som en virvelvind og er skikkelig intens og til dels meget bevisst i søket sitt. Og plutselig står hun i en intens stand der hele den vesle kroppen sitrer i spenning. Når jeg kommer opp til henne ser jeg at det et ferskt sete etter en hare, men likevel, det var en skikkelig spikerstand. Senere får vi en ny stand på tiurskit under et beitetre. Denne avanserer hun på, før hun løser ut av seg selv. På tur heim støkker vi et par ryper i medvind, uten at hun får med seg dette. Men sporene finner hun og blir skikkelig ivrig på disse. Halen går som en hjulvisp, så det er tydelig at interessen for fugl i ferd med å vekkes for alvor.

Finnes det noe som er mer moro enn å være tilskuer til at en unghund er i ferd med å våkne? Neppe. Som jeg gleder meg til fortsettelsen. Må vel regne med at det blir en nedtur eller to, men så kommer det plutselig en opptur igjen. Det er de jeg leter etter og tar vare på.

Til slutt vil vi ønske alle våre valpekjøpere og andre hundevenner et riktig godt nytt år, og håper at alle får oppleve slike øyeblikk.

God Jul til dere alle!

Vi vil ønske dere alle en riktig God Jul!

Steinar og Geir tok med seg de håpefulle en tur på fjellet i dag. Det har etter vært blitt en juletradisjon hos oss. Blir rolige hunder på kvelden av det. De store fikk ikke bli med i dag. Var hjemme sammen med mor. De fikk seg en solid jakttur i går så de må være fornøyd med det.  Ble en orrhane som Aqua var mester for.

Julefreden har nå senket seg over Tareskogen. Huset er pyntet, Steinar lager pinnekjøtt, jeg har gitt hestene julegodt. Og så har vi hvit jul. Nei kan det bli likar!

Ta godt vare på dere selv og deres hunder i julen.

Hilsen alle oss seks i Tareskogen

Ventetiden er lang for disse som er små.

Rapport fra Tareskoge.

Nesten tomt for hunder igjen. Ståle har vært her og hentet Balder. Den gjensynsgleden var til å bli rørt av. Balder kastet seg rundt halsen på Ståle. det skal litt mer til en måneds fravær fra hverandre for at Balder skulle kunne glemme han.

Lars har også vært her en tur. Hadde med seg lille Tang. Han er rolig, stødig og sjarmerende. Han har litt mye pels, så der får nok Lars en liten jobb med pelsstell.
Lars og jeg tok med oss alle fem (Aqua, Kompis, Lilie, Balder, og Tang), en tur i skogen. Mye løping, og en del undersøkelse av terrenget på egen hånd. Kompis fikk en stand på en skogsfugl mens han gikk på vegen. En glimrende anledning for oss å ta med valpene opp i situasjonen. Det sier litt om Kompis også at han er uberørt av tre valper som løper rundt han i en slik situasjon. Det var dessverre tett vegetasjon mellom Kompis og fuglen så det var litt vanskelig å se. Valpene fikk ikke med seg oppflukten, Både Lilie og Balder reagerte på oppfluktstedet. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.¨

Balder.

Hundene til Lars. Kompis og Tang. Far og sønn.

Liliedugg trener på stand. Det er bror Balder som er målet.

Noe fra Norsk Vinnerutstilling i Lillestrøm.

29 november var vi på Norsk Vinnerutstilling i Lillestrøm. (Resultatet finner du på nyhetsbloggen. Dette er ulempen med to blogger.) Kompis sin oppdretter Sigrid og hennes mann Willy var så gjestfri og åpnet sitt hus for oss langveisfarende fra Trønderlagen. Vi hadde med Kompis, Aqua, Lilie og Balder. Sigrid har selv tre strihår og en dvergdachs, så der var mange hunder. Men det var plass til flere, så Lars og Tang kom, Og Jago med Heidi og Terje. Behagelig rolig med tanke på hvor mange hunder det var der.

Vi vil takke Sigrid for gjestfriheten, og takke Lars og Sigrid for utrolig god mat. Praten dreide seg mye om hund rundt matbordet den kvelden .

Søndag var det å stå opp ordne seg, konstantere at man var nervøs denne gangen også… Panikk da jeg ikke fant alle papirene, som selvfølgelig lå der de skulle.

Da vi kom til utstillingen var det like morsomt å møte både de man viste skulle være der og de uventede. Vi ble veldig glade for at Stig og Porter med kone og begge døtrene kom for å treffe oss. Porter har blitt en kjekk ung mann . Heidi og Jago kom også en tur. Lilie og Balder ble også med inn på utstillingen. De tok det hele med stor fatning de også. Det er en stor utstilling, nesten 19 000 var innom i løpet av helgen.

På hjemtur stakk vi innom Tretten, der Aqua’s oppdrettere Astrid og Geir Leren bor, for å få oss en kopp kaffe, og samtidig vise frem de håpefulle.

Kom hjem kl. to på natta, så vi var trøtte på jobb dagen etter. Men det var turen absolutt verdt.

Brødrene Jago og Porter.

Heidi har lært Jago mange kunster, her sitter han "bamse".

Stig og Porter. Fornøyd :-)

Pappa Stig tok dette bildet av Porter mens han var på utstillingen.

Her er pappa Kompis i grupperingen. Dette er det stil over folkens!

Rapport fra Eris.

Her kommer en kort statusrapport fra Elverum.

Eris spiser stort sett bra og vokser i rykk og napp. Akkurat nå har hun veldig lange bakbein, noe som førte til at vinklene bak ble ”borte”. Dette vil vel rette seg etter hvert forhåpentligvis. Jeg regner med at hun fortsatt er minst i kullet. Hun har nå så vidt passert 14 kg og det begynner å bli antydning til LITT skjegg og barter. Hun har allerede større poter enn Nyx på 4,5 år og de er ganske hårete.

Treningen går fint og det begynner å bli fart på henne i skogen. På en liten jakttur satt det en tiur i kanten der jeg skulle parkere. Jeg tok henne med meg ut og det ble etter hvert stor fart på henne der. Tror det var starten på noe ja. .

Ellers har vi vært på vår første fjelltur. Det ble en slitsom affære med dårlig vær og skare som ikke bar henne. Men vi kom oss til topps til varden der asken fra min eldste hund er spredd. Da var alt helt hvitt og det var bare å ta sine egne trugespor nedover igjen fort som f. . Jeg bar henne et godt stykke nedover igjen og hun var glad da vi nådde bilen med de andre i.

Eris på golfbanen 15. november. Det er onkel Lars-Erik som er fotograf.

Det fylles opp i kurven.

Kaldt til liten hund.

Stemning.

Balder og Isi på utstilling.

I dag stillte Balder og jeg, og Siw og Isi  på valpeshow. NKK var arrangør. Isi ble BIM og Balder ble BIR. På grunn av lite påmeldig fra starten av ble gruppe 7 og 8 (Vannapporterende hunder, labradorer og spaniels og slikt), slått sammen. Men det ble så mange etteranmeldte at vi kunne stilt gruppe 7 med nesten fulltallig representert av de vanligste rasene. Balder fikk en meget hederlig 4.BIG. De tre første var bare hunder fra gruppe 8. Med andre ord; Vi kunne blitt BIG! Peneste fuglehunden av ALLE.

Både Isi og Balder fikk veldig gode kritikker som virker lovende for fremtiden.

Vi gratulerer Ståle med resultatet :-)

Balders kritikk:

4 mnd gammel hann av utmerket type og helhet. Velskåret hode. Bra skjegg. Tørr hals. Kropp med fine linjer. Velvinklet fram og bak. God overlinje. Beveger seg med driv. God pelskvalitet. En lovende valp.

Dommer: Jan Roger Sauge.

Foto: Siw Rylander

Rapport fra Isi.

Heia.

Her er noen bilder som ble tatt for noen dager siden.

Som jeg har fortalt, så er barneoppdragelsen blitt noe fri.... Ikke alltid enig, men vanskelig å være streng med ei så hærli lita pie som Isi e.
Pappa har nok også vanskelig med å si NEI....
Ho sover, koser og slapper av hvor som helst....bare det er i nærheten av oss.
Ellers så vokser og trives ho. Mye ute i skogen, der hun viser stor interesse og nyskjerrighet på alt som er.
Ha fortsatt en fin søndag!

"Fruen har fått seg ny pels ser jeg."

Balder på besøk.

Balder (Sorte Orm) hospiterer nå hos oss noen uker. Ståle og Heid er å koser seg i Spania, og vi koser oss med Balder. Han er som forventet lydig, snill og grei. Litt roligere enn Lilie, og det setter vi pris på. Det er nok med en av typen hennes.

"Hei Pappa. Går fint her. Kos deg i Spania, Snakkes."

Det ligger litt om prøver og jakt på nyhetsbloggen.

Dette til info.

Trening av Lilie.

Lindis har visst lovet at jeg skulle skrive noen ord om dette. Egentlig er det ikke så lenge siden jeg har startet arbeidet med henne. Har ikke stressa så mye, men venta på modninga i form av følelsen av at kontakten mellom oss skulle komme. Nå er den der, og det er en oppmerksom liten frøken jeg har fått å jobbe med. Da går ting så meget bedre når begge synes det er moro. Har litt mer å gå på når jeg begynner å sette litt krav til henne. Er litt redd for å starte for tidlig, går man for fort frem da, er lett å ta samarbeidsgleden fra en liten valp. Ellers er jo dagligdressuren startet for lenge siden. Dette startet vi jo med mens valpene enda var i valpekassen. Det jeg jobber bevisst med da, er å få hundene til å opptre rolig i forskjellige situasjoner og miljøer, og ikke minst hjemme. Orker ikke å ha hunder som ikke kan slappe ordentlig av, men som alltid ligger med et halvt øye åpent. Lilie var ikke ute på tur før hun var over tre mnd gammel. Heller ikke nå får hun tur så ofte. Vil ikke skape forventninger om at det skal skje noe hele tiden. Hjemme trener vi litt ”sitt” ”ligg” ”stå” osv. Lineføring på gårdsvegen, og ”bli” trener vi i naturlige situasjoner som når vi går opp trappa, eller skal ut en liten tur. Tida er moden for at det kan stilles litt krav no, og da er ”bli” en fin øvelse. ”Sitt å bli” trenes mer bevisst og er absolutt. Husk å ikke kalle inn valpen fra ”bli”, men alltid gå tilbake til den før du gir frikommando.

Har også begynt å gå turer med henne i skogen, og der trener vi kontakt og dirigering. Med dirigering mener jeg ikke ”høyre”, ”venstre”, ”fram” og hit og dit, men jeg bruker blikk-kontakten hun tar med meg, for å snu henne i retningen jeg vil at hun skal gå. Når hun løper ut, så stopper hun og kikker på meg, som for å spørre, og da får hun svar. Jeg dreier bare blikket og går i en litt annen retning, og da følger hun på. Hun fortsetter på den måten ”søket” sitt uten å komme innom, men har fremdeles kontakt og kontroll på hvor vi skal gå. På denne måten har hun allerede fått et fint kryss-søk, og hun lærer seg at det er topp å holde denne kontakten gjennom å spørre hvor vi skal. Jeg tror jeg legger grunnlaget får å få en hund som er lett å føre på denne måten. Trener også litt innkalling på turene våre, men bare noen få ganger (med godbit) men ikke så ofte at hun begynner å komme inn av seg selv for å få godis.

Resultatet er at hun er lynkjapp til å respondere på plystresignalet. Mye bedre på innkalling i skogen enn i hagen hjemme. Ellers så snakker jeg nesten ikke til henne når vi er ute.

Kommer tilbake med litt mer om treningen etter hvert rapporter om hvordan hun utvikler seg.

Lilie på utstilling.

Både Lilie og Isi stilte på fellesutstillinga. (Årlig arrangement hvor alle raseklubbene i Sør-Trøndelag er med og arrangerer en felles utstilling.) Dommeren valgte å plassere Lilie foran Isi. I konkurransen mot hannhunden ble hun også best. Dermed BIR valp.

Tareskogens Liliedugg og Bekkstuggu's Bsz Zarek

Link til en flink mann.

Til de av dere som føler litt behov for innspirasjon når det gjelder dressur .-)
Her er en link som dere kan ta en titt på.

http://www.youtube.com/watch?v=qFP28ANXLLA

Rapport fra Tareskogen.

Bare en liten rapport. Allt går bra. Steinar trener litt med Lilie, og det har han lovet at han skal skrive litt om senere.

Hjemme er Lilie livlig, viser mer enn bra nok initiativ, og sjarmerer husets beboere. Hun har også begynt å få med seg seriøse Kompis med på lek. Lilie fikk seg en lekeknute i dag. Den ville alle tre leke med.

 

Rapport fra mirakelet Lone.

For å sjekke om Lone hadde fått noen fysiske men etter utflukten sin dro Bjørn Ove innom en veterinær  på fredag. Hun kunne konstantere at hun hadde ungått å få både lungebetennelse, urinveisinfeksjon og andre komplikasjoner man kan få etter en slik opplevelse. Hun fikk seg en antibiotikakur for å forhindre at det skal sette seg betennelse i de såre potene hennes. Fikk også salve som de skal smøres med. Hun går nå med bebisokker for å holde labbene rene.

Hun er fortsatt sliten, men aktivitetsnivået har økt. Blitt den glade og logrende Lone som vi kjenner. Har også begynt å legge på seg litt. Labbene er fortsatt ikke noe gode å gå på. Det vil nok ta tid før hun er helt restituert. Hun virker trygg, men om hun har fått noen mentale men gjenstår å se.

Bjørn Oves datter Majken og Lone koser seg.

Lone har vært savnet, og kommet til rette!

Søndag formiddag kom Lone og deres borderterrier Mulle bort, etter å ha lekt sammen på tunet hjemme. En leteaksjon ble igangsatt med folk fra Rindalen, og i tillegg var Steinar og Aqua med å lette. Mandag ettermiddag kom Mulle til rette, men Lone var ikke sammen med han. Tiden gikk uten at de kunne se noe til henne. På dagen var det forholdsvis bra temperatur, men på natten var det frost. Dette trodde vi ikke hun kunne overleve, så vi støttet oss til håpet om at noen hadde plukket henne opp. Flere synske ble kontaktet, og de gav litt sammenfallende meldinger. En ting var alle klar på; hun er i live!

Torsdag hadde de gitt opp letingen i skogen i området rundt gården. Den lokale avisen var kontaktet, og Lone fikk nesten hele baksiden med bilde og etterlysning på onsdag. Torsdag fant en dame fra Orkdal en valp på Søvasskjølen, 6,5 km fra gården i luftlinje. Det er langt! Hun ringte så en venninne som hadde en mann som hadde lest artikkelen i Søra. Bildet ble sendt til venninnen, som så at jo da, dette er Lone! Bjørn Ove ble ringt, og etter kort tid ble de lykkelig gjennforrent.
Helt utrolig, 3 måneder gammel, over fire døgn alene på fjellet med temperatur rundt -5 grader om natten. Dette er en solid hund.

Bildene av Lone er rett etter gjenforreningen. Hun er avmagret, sliten og veldig sårbent. Men glad og lykkelig.

En stor takk til alle som har bistått med leting, gitt en skulder å gråte på, og holdt opptimismen oppe.

http://www.avisa-st.no/arkiv/rindal/article1247748.ece

Rapport Fra Birk Og Kjetil

Hei, her er en liten rapport fra oss på Rørvik.
Bilturen hjem gikk kjempe bra, Birk sov så og si hele veien, litt pisstring ble det først da han plutselig våknet opp og fant ut att det hadde blidt mørkt. Men etter en liten stopp med litt kos ble det stille.

Da vi kom til Rørvik ble vi møtt av ett forferdelig tordenvær og regn, og det har regnet nesten hver dag siden da. Så nå vurderes det flytevest isteden for jaktdekken =) Vi har og begynt på valpekurs, og det falt tydelig vis i smak. Så han har fått mange nye kompiser der, og viser seg som en flink og lettlærd "elev".

Men det store forbildet er vel allikevel voksen hunden "Rush" som også er en strihår. Tror kanskje han er litt glad for att han enda springer fortere en den lille jyplingen når det blir for mye...

Så det virker som gutten trives bra her oppe tross regnet=) Jaktdebyen kommer vel neste helg. I Harran på storfugell sammen med "Rush" og Knut Åge. Det blir moro, for gutten trives veeeldig godt på tur...

Det var der jeg viste, Kjetil har fått seg en damemagnet :-)

Bål og sliten vorsteh, for et flott bilde!

Birk og kompis Rush.

Jago og Tang på tur.

Lars og Heidi hadde med seg Jago og Tang i skogen forige helg. Gutta løp masse, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur :-)

Rapport fra Tareskogen.

Da er livet blitt et annet her hos oss. Bare en valp. Må vel bare innrømme at det er litt godt. Lilie er blitt flink til å være sammen med oss ute i hagen. Prøver ikke å komme seg ut gjennom grinda, for det har vi snakket sammen om. Kommer når vi roper, utforsker tomta og innholdet i uthuset. Har nå hansker rundt omkring. I skogen er er det likedan, foruten hanskene da. Virker som hun blir like lydløs og rolig som sine foreldre. Glimrende.

Har ikke fotoutstyr som håndterer denne farten i så dårlig lys, det er synd.

Bilder av Balder.

En fornøyd Ståle har sendt oss disse bildene av Balder. Han holder på å få de bartene som han var så spent på om gutten hans ville få. Er rolig snill og grei.

Tang har også forlatt oss.

Fredag var dagen da Sistemann var ut av Rede. Lars kom og byttet Kompis med Tang. De to har vært på jakt sammen med sønn og to hunder til.

Og dermed har Sistemann Forlatt redet. Tang har utviklet seg fra å være en rabbagast, klatra over det meste, og hylte og skreik når han var uenig Å bli satt i bur og i valpebingen, til å bli verdens Chance gutt. Mulig han fant ut at det er lettere å få det som man vil når han vist frem sine to store brune øyne isteden for drøvvelen.

Tang og mamma den siste kvelden sammen.

Rapport fra Bruno.

Hei på dere!

Ja nå begynner Bruno å nærme seg 3 mnd. Han er en ordentlig godklump. Vi er på tur hver dag, har begynt å prøve seg og gå litt i bånd. Han er blitt veldig flink til å komme når vi roper på han, hvis han ikke ser noe som er veldig spennende da. Har også begynt å legge seg ned når vi sier ligg, så det kommer seg. Vi har holdt på å skjære elg denne uka og det er spennende altså, så mye gode lukter. Har fått bein som han gnager på når vi spise, mye lettere å få han til å ligge på plassen sin da.

Vi koser oss veldig med han alle sammen.

Ha en fortsatt FIN søndag

Hilsen oss 6 på Snåsa!!!!!

Tre kjekke gutter med adresse Snåsa.

Rapport fra Jago.

Hallo dere!!!

Ja nå har jeg vært her på Jessheim i 2 uker. Dvs ikke hele tida da. For jeg har vært en del på vift.

Har vært i Lillestrøm, visstnok en by. Det var noe forferdelig mye bråk der. Og så var det enda flere mennesker. Men DET gjorde jo ikkeno’ for de digger MEG alle sammen. Har dere opplevd det??

Så var jeg på noe som het hundekurs. Å milde moses. Mange hunder, mange bråkete hunder. Men jeg brydde meg ikke noe stort om dem, så jeg la meg til å sove i stedet. Så kunne jeg brenne litt krutt seinere (for det kan jeg asså he he). Skal visst gå et sånt kurs jeg og, men ikke før i oktober. Og det er jo KJEMPE lenge til.

Så vet dere, så dro vi et sted som ble kalt FJELLET. Ikke verst, der likte jeg meg godt. Etter å ha kjørt bil en stund ble jeg tatt ut for de skulle vise meg noe. Og gjett om det lukta godt a!!!!!!!!!!! Prima lukt. Så jeg dura på innover skogen med mutter på slep. Og jaggu så fløy det et vesen opp et stykke foran meg. Neste gang tar jeg den. Ble visst kalt røy. Har dere hørt om det???

Resten av fjellturen var kjempe fin. Jeg fikk gå uten bånd hele tida. DEILIG. Et par av turene var ganske lange, så når de endelig stoppa sovna jeg. Ble pakka inn i islenderen til mutter og jeg så John Blund med det samme. Sånne fjellturer håper jeg det blir flere av.

Ellers så er turene i skauen helt topp. Jeg har funnet ut at det lønner seg å ikke være så alt for langt unna, jeg kan jo gå glipp av noe. Og DET hadde jo vært leit.

De andre 4-beinte gutta her har jeg det litt show med. Dvs han gamle Balder er nokså striks, men han er med på en lek asså. Og så er det Cerro da. Han tyner jeg alt jeg kan. Og mutter blir litt lei etter hvert, og da er det 5 minutter. Så nå skal visst han på ferie til fjellheimen i helga. Akkurat som ikke jeg kunne trengt en ferie og… Forskjellsbehandling kalles det. Men det kommer visst min tur og. Det har jeg blitt lovet.

Nei nå får det være nok for denne gang. Ses etter hvert. Legger ved noen bilder.

Og så skal jeg si fra mutter at hun savner Turmann. Tenker visst mye på’n.

Jago

Hele familien Huuse.

Rapport fra Porter.

Stig skriver:

Her går alt bra, må nok snart gå over til å fore tre ganger om dagen, lunchen er ikke så interesannt lenger, noe Brutter'n setter stor pris på.

Omgangen med fremmede hunder går helt fint,litt tilbakeholden i fem sekunder og så begynner han å lage åpning for dagslys i ørene deres hvis han får lov.

Ellers er ha rimelig selvstendig, går gjerne en tur på egenhånd og slår seg ned i solen i andre enden av hagen.

Nå er han, datteren Eli , og Bruttern på vei opp til Trøndelag for jakting. Vi ønsker de velkommen til fylket, og håper de har med tørre klær, vadere, eventuelt svømmeføtter.

Er det flere som har fått valper med dette blikket?

På dette bildet ligner han på sin mor som valp. Foruten den lille detaljen at hun ikke hadde barter da.

Birk og Kjetil.

Da var Kjetil ferdig med en runde jakting, og var mer en klar for å hente gutten sin. Er overbevist om at disse to kommer til å bli fornøyd med hverandre. Rolige veloverveide og sjarmerende som de er. Vi ønsker disse to gutta lykke til :-).

Rapport fra lørdag.

Geir og Ani fikk seg en grei 3. premie, og Steinar og Kompis fikk en tiur på 4,5 kg. Grattis gutter :-).

Stang ut for gutta.

Slik gikk fredagens prøver:

Steinar og Kompis stillte i et parti på 20 stykker. Syv skulle videre til neste dag. Med den flaksen Kompis har så kom han på åttendeplass. Så han kom hjem i går.

Geir og Ani ble nummer ellve og der skulle ti videre. Værdige plasseringer på begge to men det hadde vært greit å kommet seg videre. Geir hadde meldt seg på Sølvhundprøven som en back up, så han går der i dag. Vi ønsker de lykke til.

Tur i marka.

Det har ikke reinet så mye i dag. Siw og jeg benyttet oss av muligheten på tur med barn uten å bli våt. Herlig!

Vi gikk på en skogsvei som ender i en snuplass. Passe lang tur. De var flinkere til å holde seg i nerheten den ene veien. Ikke den andre.

Det var desverre bare en pinne igjen i marka så de måtte sloss om den.

Rapport fra Tareskogen.

Stille i Tareskogen nå. Men du verden så bløtt!!! Det reiner og det reiner. Bøttet ned i dagesvis. Luftegården til hundene ser ut som et gjørmhøl. Det samme er tilfellet med gulvet på stua.

Birk blir hentet på søndag så da blir det bare to igjen. Vi kommer til å savne han. Han er så mye roligere en Tang og Lilje. Kjetil kommer til å få seg en drømmevalp! Håper jeg... Lilje var også en rolig valp en gang, det er hun ikke lengre. Bjeffer iherdig under leking, biter gutta i ørene og er ikke bare snill.

Men jeg er imponert over hvor flinke de er til å høre etter når vi sier nei. Og så sitter de som lys når de skal få mat.

Steinar og Kompis stiller på Sølvhundprøven på Dovre i helgen. De stiller sammen med de store gutta i VK. Er spent på resultatet. Første kvalifisering er i morgen, og finale på søndag.

Geir (det er han som har Isi, den brune tispa), stiller i Norsk Derby i helga. Det er også på Dovre, så gutta camper sammen. Det er desverre kun to stykk vorsteh som har kvalifisert seg. De er Trygve Vedvang, og som nevnt Geir. Til dere østlendinger: Ja de er trøndere begg to :-). Vi ønsker de lykke til!

Hvor går grensen? Når er man egentlig på bordet? De er Tang som er avbildet Lars. Men han var jo så søt der han lå.

Eris med sin første tiur.

Hadde egentilig vært veldig artig å bare skrevet at Eris viste seg å være veldig tidlig jaktmoden. Men det er et godt stukke unna sannheten :-)

Her kommer Knut sin fortelling:

Hei.

Vi hadde full klaff i dag :-)
Gammeltiur for gamlehunden !
Hun er 12,5 år og det er hennes garantert siste jaktsesong. Syn og hørsel er veldig dårlig og i helgen sluttet hun å spise, men selv om det går sakte så finner hun fugl.Hun begynte å spise igjen på søndag og det ble "litt" mere fart på timesrundene vi går. Hun hadde i tillegg stand på to røyer og en orrhane.
Eris var med i bilen og tok helt av !
Hun bet seg fast og nektet å slippe.
Tidlig krøkes osv. .
Ble litt jobb å få tatt noen fornuftige bilder, men er godt fornøyd :-)

Hilsen blide Elverumsinger.

PS: Vekt drøyt 4,5 kilo.

Rapport fra tur i marka.

Siw og jeg tok med oss alle barna en tur i marka i dag. Det ble i alt fem stykker, for jeg er dagmamma for Lone. Siw hadde vært så forutseende at hun hadde tatt med en pose godbiter. Det gjorde til at det ble lettere å holde oversikt over gjengen. De er blitt ganske flinke til å holde seg i nærheten, og å komme når vi roper. Flinke barn. En travhest kom kjørende langs vegen nedenfor oss. Resulterte i forskjellige former for undring. Ingen fulgte etter.

Tang var nok fasinert over alle de vakre farvene som skogen hadde  ikledd seg i.

Å samle alle fem var en utfordring. De kan bestikkes med godbit.

Nye bilder fra Eris.

Hadde jeg vært hund tror jeg at et liv i Elverum hos Knut måtte vært midt i blinken!

Det ser ut som om Eris har det veldig bra :-).