Lindis har visst lovet at jeg skulle skrive noen ord om dette. Egentlig er det ikke så lenge siden jeg har startet arbeidet med henne. Har ikke stressa så mye, men venta på modninga i form av følelsen av at kontakten mellom oss skulle komme. Nå er den der, og det er en oppmerksom liten frøken jeg har fått å jobbe med. Da går ting så meget bedre når begge synes det er moro. Har litt mer å gå på når jeg begynner å sette litt krav til henne. Er litt redd for å starte for tidlig, går man for fort frem da, er lett å ta samarbeidsgleden fra en liten valp. Ellers er jo dagligdressuren startet for lenge siden. Dette startet vi jo med mens valpene enda var i valpekassen. Det jeg jobber bevisst med da, er å få hundene til å opptre rolig i forskjellige situasjoner og miljøer, og ikke minst hjemme. Orker ikke å ha hunder som ikke kan slappe ordentlig av, men som alltid ligger med et halvt øye åpent. Lilie var ikke ute på tur før hun var over tre mnd gammel. Heller ikke nå får hun tur så ofte. Vil ikke skape forventninger om at det skal skje noe hele tiden. Hjemme trener vi litt ”sitt” ”ligg” ”stå” osv. Lineføring på gårdsvegen, og ”bli” trener vi i naturlige situasjoner som når vi går opp trappa, eller skal ut en liten tur. Tida er moden for at det kan stilles litt krav no, og da er ”bli” en fin øvelse. ”Sitt å bli” trenes mer bevisst og er absolutt. Husk å ikke kalle inn valpen fra ”bli”, men alltid gå tilbake til den før du gir frikommando.
Har også begynt å gå turer med henne i skogen, og der trener vi kontakt og dirigering. Med dirigering mener jeg ikke ”høyre”, ”venstre”, ”fram” og hit og dit, men jeg bruker blikk-kontakten hun tar med meg, for å snu henne i retningen jeg vil at hun skal gå. Når hun løper ut, så stopper hun og kikker på meg, som for å spørre, og da får hun svar. Jeg dreier bare blikket og går i en litt annen retning, og da følger hun på. Hun fortsetter på den måten ”søket” sitt uten å komme innom, men har fremdeles kontakt og kontroll på hvor vi skal gå. På denne måten har hun allerede fått et fint kryss-søk, og hun lærer seg at det er topp å holde denne kontakten gjennom å spørre hvor vi skal. Jeg tror jeg legger grunnlaget får å få en hund som er lett å føre på denne måten. Trener også litt innkalling på turene våre, men bare noen få ganger (med godbit) men ikke så ofte at hun begynner å komme inn av seg selv for å få godis.
Resultatet er at hun er lynkjapp til å respondere på plystresignalet. Mye bedre på innkalling i skogen enn i hagen hjemme. Ellers så snakker jeg nesten ikke til henne når vi er ute.
Kommer tilbake med litt mer om treningen etter hvert rapporter om hvordan hun utvikler seg.
