Tareskogens Eris.

Knut har sendt oss noen bilder av Eris. 59 cm, ca 25 kg, bebartet, og ellers alt vel :-) Som så mange andre har hun hatt en litt trist høst når det gjelder "å komme seg i fugl", men noen situasjoner har det blitt. Knut har god tro på at dette skal det bli jakthund av. Og det er jo en fint utgangspungt :-)

Store Sølnkletten i Juli, pent pyntet med Eris.

Fra september i jakta. Eris står på to røyer som har fløyet. (Derfor kunne han ta bilde.)

Her er onkel sammen med Knut sine hunder. Tatt i Trysil i oktober. Litt vemodig da dette var Hebe sin siste tur. 13.5 år fikk hun med seg, og det er en anselig alder.

Knut med Eris.

Tareskogens Isi

Her er et bilde av den eneste brune tispa i kullet. Isi. Selvsikker, pen, og går som ei kule på fjellet. Henne har vi tro på.

Tareskogens Isi

Foto: Siw Rylander

Tareskogens Porter på besøk.

Denne helga har vi besøk langveis fra. Tarekogens Porter og hans voksenfamilie Stig og Ann Kristin hadde tatt turen helt fra Fredrikstad. Anledningen var fellesutstillinga for fuglehunder i Trondheim. Det var i alt fire av kullet som stilte. Resultatet ble:

Porter: 3. premie. Kritikken var helt grei, ingen store mangler foruten at han ble målt til å være alt for liten. Fikk skryt av bevegelsene sine.

Isi: 1. premie med HP. Noe lyse øyne, ellers ingen spesielle mangler.

Liliedugg: 1. premie CERT og BIM (best i motsatt kjønn)

Balder: 1. premie med CK Og BIR (best i rasen)

Og sitte igjen med både BIR og BIM er noe vi er særdeles godt fornøyd med.

Etter utstilingen ble det en liten samling hjemme i Nyheim med Stig sitt hjemmebryggede øl, bacalao, trivsel og gode samtaler. Emnet gikk stort sett på hund og øl.

Trivelig med besøk fra plankebyen. Søndag var det dags for de å dra. Men først måtte hundene ta seg en lekerunde i nysnøen som hadde kommet i løpet av helgen.

Liliedugg, Balder og Porter

Porter

Tareskogens Porter: Klar i blikket og snø i barta'n.

 Liliedugg gir Balder en omgang i snøen.

"Her har du for at du slo meg på utstillingen i går! Skulle du ikke gjort bror!!"

Familiebilde: Liliedugg, Balder, Aqua, Kompis, og Porter.



Tareskogens Balder.

Slik ser Balder ut nå. Stor og flot :-) Og ikke minst, en trivelig å behagelig hund.

Lykkelige løpende hunder :-)

Her er et bilde av Liliedugg i tet, Balder tett bak. Slik det pleier å være. Lilie er sjefen, slik er det bare. Bildet er fra en treningstur vi hadde på Våvannet. Pausen var over, og hundene var klar for løping.

Storfint besøk fra Fredrikstad :-)

Stig Lundh, hans datter og skytter Eli, Porter og hans hundebror Bruttern stakk innom Viggja etter den årlige jaktturen de har i Osen. Trivelig å få se Porter igjen. Han er som mange av sine brødre rolig sindig grei og sjarmerende :-). De hadde ikke blitt noen ryper i sekken, men hundene hadde fungert greit. Forholdene var ikke de beste der heller, men alle var enige om at det hadde vert en fin tur :-)

Det var også hyggelig endelig å få hilse på Bruttern. Sjarmerende type :-)

Porter med jeger Eli

Fra nederst til venstre:

Liliedugg, Bruttern ("bror" til Porter), Balder, Aqua, Isi, og Porter.

Birk på utstilling.

Lørdag 3.juni tok Birk med seg sin eier og gode venn Kjetil med på hundeutstilling. På Leangen travbane i den store byen Trondheim, arr Norsk Kennel klubb.

Vi måtte selvfølgelig ta turen inn til byen for å se hvordan den lille søte valpen hadde utviklet seg etter at han forlot oss.

Kan oppsummeres slik:

Sindig type. God pels på kroppen, litt for mye hår på hodet (men søt :-) ), blir bra når det blir nappet av, garantert! Litt lett i kroppen, noe som er normalt når man snart er ett år. Bevegelsene hans er veldig fine. Lange fine skritt. Tok bakken godt, og mitt hjerte ;-)

Resultatet ble en ren første premie, med en god kritikk, som jeg kan huske ikke hadde andre feil å finne på han en at han var litt lett i kroppen.

Og så er det bare å glede seg til sensommeren og høsten, for da lurer man jo på hvordan gutten fungerer på fjellet.

Ønsker de lykke til begge to!

Tareskogens Birk.

Liker veldig godt "ættitjuden" på denne gutten.

Bruno har vært på utstilling.

Valpene har nå blitt ni måneder, og har dermed mulighet til å stille på vanlige utstillinger. Den aller første ute var Bruno. Han stillte på Namdal Fuglehundklubb sin utstilling. Resultatet ble 1.premie med HP. Vi er veldig fornøyd med det resultatet. Gratulerer så mye til familien Tyldum :-)

Bilder av Eris.

Knut  har sendt oss to bilder av Eris. Det er så fint å se at barna vokser til, og i all beskjedenhet, de er pene :-)

Jøss!!!!!

Hallo folkens!

I helga fikk jeg være med pappa Kompis på en jaktprøve. Du verden hvor jeg gleder meg til at jeg kan få lov til å løpe like fort som disse hundene. Di sprang dritfort!!!

Men så var det sånn da at nånn av dem som sprang som fortest, dem fikk ikke lov te det, sånn plutselig. Spesielt når det fløy opp noen av de derre hvite fuglene dere vet, de som lukter så fantastisk godt, som gjør til at du blir, ja du blir liksom stående liksom.

Pappa var flink da. Var så flink at han fikk være med både lørdag og søndag. Stolt jeg. Vil bli som pappa når jeg blir stor.

Hvor flink han var, det kan dere lese mer om på nyhetsbloggen ((((((-- (dette betyr logring..)

Mandag etter en flott helg.
Liliedugg

 

Akkurat her ligger vi bakerst. Vil egentlig være aller først..

Rapport fra Tareskogen.

Stemningsrapport fra Tareskogen

I vinter har det vært trøstesløse forhold i den trønderske fjellheimen. Masser med løssnø som aldri har fått satt seg skikkelig har gitt vanskelige forhold for trening av hund. Sørgelige greier for oss som har gledet oss så innmari til å trene unghund. Men er man ivrig, så er man ivrig. Iveren har ført til at Geir og jeg har tatt med oss hundene på en totimers kjøretur til en forblåst øy ytterst mot havgapet, og der har vi stort sett funnet greie føreforhold, men dessverre lite fugl. Så våre håpefulle har ikke fått gjort seg erfaringer med fjellets hvite dronning. Til tross for dette ser vi at valpene utvikler seg godt søksmessig, med Isi i føringen. Henne er det virkelig en fryd å se på, med skikkelig trøkk, fart og format allerede. Søksmessig holder hun allerede godt til en 2. uk. Skal bli spennende å følge henne videre frem mot første prøvestart i Storlidalen 9 måneder og to dager gammel. Er vi litt heldigere med føre og fugl fremover, ser jeg ikke bort fra at Geir kan føre henne til en førstepremie allerede da. Lilie er ikke kommet helt dit enda, men på vår siste øytur opplevde vi en markant fremgang. Plutselig har det blitt plan i søket og slagene hun gjør blir fullført langt bedre enn tidligere. Også fart og intensitet var blitt bedre. Det var i alle fall blitt såpass at det er premieringsverdig; så Storlidalen, here we comes.

Siden sist har vi også vært en runde til på Stokkmarka på tamfugltrening. Denne gangen var Lone og Bjørn Ove med oss også. Lone tok dette kjapt og fikk i løpet av dagen noen fine situasjoner på både vaktler og rapphøns. Tok stand tvert, litt upresis i lengderetning på de første, men dette ordnet seg etter hvert som nesen vart kalibrert. Også Lone ser ut til å være frisk i fugl, og roes greit ned. Lilie forsatte der hun slapp sist, og ser ut til å være skarp på nesen. Steinar Dahl mente hun hadde kommet så langt at hun kunne slippes i fritt søk. Dette fungerte helt topp, og hun gikk gjennom dagen uten å støkke fugl. Flink pie. Dermed har Steinar Dahl sett tre valper fra kullet, og han skryter veldig, og gleder seg til å følge de videre. Han mener de har veldig lik utvikling, ”sjer ut te å vårrå støpt i såmmå skjeia”. Han er imponert over hvor konsentrert de er i inngangen på fugl, sin unge alder til tross. Ekstra arti er det når en av de andre deltakerne med engelsk setter kommer bort til meg og sier at ”no får æ skikkelig løst på strihår æ ja”.

Ellers har jeg fortsatt ikke startet særlig med dressur av Lilie. Etter å ha snakket med mange erfarne fuglehundfolk som råder meg til å ta vare på råskapen i unghunden, har vi valgt å la dette ligge foreløpig. Lilie ser ut til å være svært dresserbar og samarbeidsvillig, og hjemme oppfører hun seg veldig rolig og uproblematisk, så dette er nok ikke noe å stresse med. Men vi må vel starte sånn litt forsiktig etter hvert. Har også planer om å prøve oss på apportrening snart, så da får vi vel et lite svar på hvor moden hun er.

Som sagt har vi planer om å stille henne på jaktprøve i Storlidalen i vinter for å prøve å få en tidlig premie på henne. Etter dette blir det å jobbe langsiktig og la henne modnes i et naturlig tempo. Så får vi se hva som skjer til høsten.

Steinar Lund

18.03.10

Bildene er fra en av treningene "ut i havgapet"

Rapport fra Isi

da har Siw ig Geir sendt oss en rapport igjen om hvordan det går med Isi.

Har også denne gangen lagt den under artikler på hjemmesiden. (De legges under hverandre, gamleste først.)

Kos dere med Lesingen folkens :-)

http://home.online.no/~lindispe/artikler.cfm

De har kjøpt seg nytt fotoapperat, og jeg legger ved noen bilder som Siw har tatt.

Isi BIM på valpeskue.

Raufosshallen 31-01-10

Det bli BIM på Isi denne dagen. Kritikken var gjemt god, og vi er fornøyd med resultatet :-). Vi gratulerer.

Beste hanhund ble også BIS, lover godt for rasen det. Trenger også pene hunder. At de er gode jakthunder er en selvfølge at de skal være, ikke sant?

Geir var handler, og Siw var fotograf.

Rapport fra tamfugltrening med Isi og Lilie.

Siden både Isi og Lilie allerede har vist at de jakter bevisst etter fugl både på fjellet og i skogen, følte både Geir og jeg at det kunne være greitt å få de to frøknene våre i fugl under kontrollerte former. Lilie har allerede hatt et par stander på fugl, og noen tomstander på ferske seter, og jeg var veldig sikker på at hun hadde koblet lukt med fugl. Isi har hatt en del fuglekontakter, men ikke hatt stand enda og antagelig ikke fått denne koblingen mellom lukt og liggende fugl. Vinterrypa kan som kjent by på problemer for unge hunder. Den trykker ofte dårlig tidlig på vinteren, og dette ender da ofte opp med støkk for unghundene. Støkk og ettergåing kan lett føre til ramping og etablere seg som en dårlig vane, så derfor følte vi at det var greitt å få noen fine fuglesituasjoner på hundene. Alternativet er jo å vente til seinere på vinteren, da rypene som regel blir mye snillere med hundene. Hvem har vel tålmodighet til det?

Torsdag dro vi til Stokkmarka fuglehundsenter til Steinar Dahl for å prøve oss. Steinar bruker vaktler og rapphøns i sitt opplegg. Standtrening på unghunder fungerer veldig godt med vaktler, da disse trykker meget godt. Både Isi og Lilie måtte få påvist den første fuglen, da dette er ei setting som hundene ikke forbinder med fugl. Men en fugl er nok for at koblingen er der. På neste fugl blir det en synsstand, og deretter får vi bekreftet at Lilie står på lukt av fugl. De to siste fuglene tar Lilie enkelt på nesen og blir stående stramt 10-15 meter unna fuglene, reiser som en kanon på ordre og er utrolig lett å roe ned etterpå.

Isi var litt tyngre å få i stand. Men ved hjelp av langlina fikk de kontrollert inngangen på fuglen og fikk roet henne inn i stand. Etter et par fugler var det gjort, og også Isi sto på lukt, men hun ville mye nærmere fuglene enn Lilie. Isi fikk avsluttet dagen med en veldig fin situasjon med en intens luktstand og kanonreis. Litt vanskeligere å roe enn søstera, men med line på har man full kontroll. Geir har i ettertid fått bekreftet stand i fjellet på Isi. Kjempemoro.

Steinar Dahl har gitt oss et utrolig flott tilbud på Stokkmarka. Han er veldig flink til å behandle hundene individuelt og opptrer med en ro som er helt utrolig i alle situasjoner.

Hundene får bare 4-5 fuglesituasjoner på en dag, og han er veldig nøye på at hundene må få masse tid til roe seg og ligge å ”tenke” gjennom det de opplever mellom hver fugl. Et opplegg som absolutt anbefales.

Rapport fra Eris.

Hallo.

Tiden flyr, men endelig har jeg satt meg ned for å sende noen ord og bilder.

Eris, som ble 6 måneder for en uke siden, veide i dag faktisk over 20 kg! Det vil si at hun har lagt på seg 2,5 kg siden jul. Hun spiser som en hest (og fiser som en. . .)

Her har det vært sprengkulde i en måned fra 17. Desember. Dessuten er det masse pulversnø som gjør det håpløst å gå med hunder. Vi har vært på en liten trugetur i dag,en times tid. Det er nok, men hun begynner da å få lårmuskler !

Vi har vært en tur i Femundsmarka. Det var kaldt. Stort sett mellom 15 og 20 minus.Men utrolig vakkert. Og ikke et menneske på mils avstand.Ikke en gang oppsynsmannen har begynt å kjøre på denne tiden.Vi bor på 8,5 kvadrat. To mann og tre hunder. Det gikk helt strålende.Hun var litt skeptisk til å kjøre snøscooter, men det gikk fort over. Akkurat som Nyx gjorde, så stakk hun av med den første fisken jeg fikk på isen. Innen jeg oppdaget det så hadde hun spist opp halve fisken. .

Hun er enkel og grei. Virker veldig lettlært. Plager de andre så ofte hun kan. Litt forsiktig ovenfor folk og hunder, så vi har gått litt i bånd i sentrum i det siste.

Vi har så smått begynt på apporttrening. Dette er noe jeg bruker lang tid på med veldig små steg. Hadde et håp om å komme meg til Krokstad på en dagstur, men der er det også masse pulversnø og all trening er avlyst inntil videre.Synd, for jeg skulle gjerne hatt henne i fugl nå. Vi får se hva vi finner på.

Akkurat nå er Eris på skitur med Nyx og min bror. Hebe sover som hun gjør nesten hele døgnet nå. Jeg venter bare på at noe skal skje, men er veldig glad for at hun fikk oppleve Femundsmarka én gang til.

Rapport fra Porter.

Stig sendte dette:

Porter er i fin form og syns det er fint med snø og kulde. Han vokser jamt og trutt men ikke for fort tror jeg. Veier vel en 20 kg nå.

Sosialt greier han seg fint sammen med andre hunder og mennesker (Bruttern får gjennomgå litt ekstra) Nå som det er kaldt( 18 kalde nå...) får gutta være inne på dagtid selv om det er varme i hundehuset. Syns det er greiere når jeg vet de ikke fryser på labbene.

Porter er en utpreget "dovre" hund. Ligger helst så nærme at varmen lager krøll i barten.

 

De to bildene over er to av en seie på flere bilder. Desverre litt for mange til at jeg kan legge ut alle sammen. Men du verden så gøy for oss og se de kjapt etterhverandre :-)

(Snøfreser...)

Rapport fra Tareskogen.

Her er det kaldt folkens. -15 rå kalde grader. Frostrøyken driver utover fra Orkdalsfjorden. Var en liten tur ut med Lilie i dag. Hun stortrives ute i snøen. Løper som bare en vorsteh kan så snøskura står rundt henne.

Aqua har fått løpetid. Og som i så mange familier fungerer det også hos dem at barna er et yppelig prevansjonsmiddel. Når Kompis prøver å gjøre seg så lekker som bare han kan, med øra sirklende rundt om på hodet, kysset Aqua henført både her og dær, så kommer det en sortskimlet frøken. Biter han i bartene og lurer på om pappa ikke vil leke?? Og pappa, han leker selvfølgelig med sin datter. Han er en god far.

Snøprinsessen

Dette er Liliedugg i farta. Hun elsker snø!

Isi

Siw har fått låne mitt gamle fotoapperat, så hun tok med seg apparatet og Isi til skogs. Her er et bildene som ble av turen.

Balder.

Ståle har sendt oss disse bildene av Balder.

Venter på julepakker...

Ståle sendte oss dette bildet av to av sine barn og Balder. Temperaturen var -13 grader.

Tøff gutt!