Tenkte jeg skulle sende en liten rapport fra høstens opplevelser med Sting.
Hadde store forhåpninger da vi begynte treninga tidlig i august. Gikk i et treningsterreng som Oppdal jeger og fisk disponerer. Mye rype og mye lemen. Sting viste stor interesse for lemen og tok stand stadig vekk. Rypene som letta innimellom var bare et forstyrrende element. Frustrasjonen meldte seg tidlig, men ble dempa av stadige røykepauser og bannskap. Flere dager ga samme resultat.
Så kom reinsjakta. Kristian (min sønn) var førstegangsjeger, så jeg avsto fra jakt i år. Var med som "mentor" og sherpa. Bikkja gikk med kløv og dro meg opp de verste bakkene. Stadig stand på lemen og støkk av ryper. Virket fullstendig uinteressert i ryper som flaksa mellom beina hans. Hva i h..... skal jeg gjøre med denne hunden? Tanken streifa meg mange ganger. Men en god kamerat og turkompis var han dog.
Elgjakta gikk veldig greit. Sting var med som jeger og på post. Ikke helt enkelt å ha en valp rolig på post, men det gikk bra.
Innimellom dette begynte rypejakta. Med bange anelser dro vi til et terreng jeg visste vi ville ha for oss selv. Med min glimrende Volvo-jeep kommer jeg frem til steder som ikke er tilgjengelig for den gemene hop. Etter at Sting hadde utreda terrenget for lemen, begynte han å støkke ryper. Kull etter kull. Han var rolig når rypa letta og sprang ikke etter. Skjønte sikkert ikke hva det dreide seg om. Etter hvert håpet jeg at bare jeg kunne støkke noe selv, slik at jeg kunne få felling og la bikkja få lukte på jævelskapen, da skulle alt bli bedre. Jo da, hadde ikke før tenkt tanken før 2 ryper letta rett foran føttene mine. Brente løs 2 skudd, men rypene fløy videre ganske upåvirka. Nå skal det sies at jeg ikke har jakta rype på mange år, og i min enfoldighet trodde jeg selvsagt at "har du lært å svømme, så kan du det". Det virka ikke særlig bra. Skal besøke leirduebanen jevnlig neste sommer. Nok om det.
Plutselig tok han stand! Jeg så med en gang at her var det ikke snakk om lemen. Nesen pekte rett frem. Jeg gikk rolig frem og ba ham om å reise. Tror dere ikke at ei rype letta. Jeg brente løs alt jeg hadde, og rypa ble liggende på en skrent foran oss. Følelsen jeg hadde da kan ikke beskrives. Jeg gikk rolig frem sammen med Sting. Plutselig reiste rypjævelen seg opp og forsvant. F..., skulle dette også gå til helvete? Vel fremme så jeg rypa ca. 4 meter nedenfor skrenten. Jeg kunne jo ikke skyte, da ville det bli bare filler igjen av fuglen. Vi gikk rundt, men fuglen var borte. Jeg ba Sting finne rypa, og det gikk ikke lenge før det ble et helvetes leven i et hull i kjerret. Her må det berges det som berges kan. Dro bikkja ut med venstra, før jeg fikk dratt rypa ut med høyra. Fikk avliva rypa og forberedte straks godbiter til Sting og røyk og kaffe til en meget stolt eier. Gud bedre så glad jeg var.
Senere på dagen hadde han nok en fin stand på en stegg. Den lot jeg fly.
Dette var aha-opplevelsen som skulle til. Siden har vi hatt mange fine turer i fjellet med mange situasjoner med både fellinger og bomskudd. Må innrømme at jeg har brukt langt flere skudd enn hva jeg har ryper i fryseren. Sting går veldig bra med stort tempo, gode utslag og jevnlig kontakt med meg. Har gått sammen med en jaktkompis med 2 VK-hunder (settere), og Sting har ikke jakta noe dårligere enn de to. Han har også, uten særlig trening, apportert ryper. Er veldig forsiktig og biter ikke hardt. Kommer raskt tilbake med rypa og leverer sittende på kommando.
Driver nå med "nedtrening" av bikkja slik at det blir roligere i heimen. Men må si at jeg er meget fornøyd med hva Sting presterte i jakta. Gleder med allerede til neste høst. Da skal jeg også jakte rein igjen. Sting oppførte seg meget bra da vi var nær dyr. Rolig, men konsentrert, og god på spor.
Håper dere har det bra!
Ønsker dere en God Jul og et Godt Nytt År!
Hilsen Sting og Kjell Ivar.
