onsdag 27. januar 2016

Da ble det til slutt ti valper på Liliedugg.

Da er valpekullet til Tareskogens Liliedugg og Munkefjellets Oscar ankommet denne verdenen. Det ble til slutt ti stykker. Fire sortskimlede tisper, en brunskimlet tispe. Og fem brunskimlede hannhunder. Det hele var unnagjort på fem timer, og alt gikk helt greit. Alt er vel med både mor og barn.
Vi har oppdatert valpeblogg og facebookgruppa etterhvert som valpene kom. Artig at det var så mange som fulgte oss på disse sosiale medier :-)
Minnebrikken på fotoapparatet tok kveld etter åtte valper, så bildet under er dessverre et dårlig mobilbilde.
Vi vil legge ut flere bilder her etter hvert.
Ha en flott kveld folkens :-)




Fødselen er i gang, og her får dere oppdateringer etter hvert.

Førstemann ut var en brunskimlet hannhund. 400gr og frisk og rask. Svelget litt fostervann, men ikke noe problem for en livskraftig gutt :-)
Nummer to var også en brunskimlet hannhund. Ikke veid enda. Han gikk rett i matfatet :-) 442gr.
Nummer tre ble en tispe :-) Nydelig skimlet frøken :-)
Nummer fire. Sortskimlet tispe igjen. Hurra! 440gr. Stor og pen :-)
Nummer fem ble nok en brunskimlet hannhund. 450gr. Som de to siste kom han med rumpa først. Frisk og rask for det alle sammen :-)
Nummer seks. Sortskimlet tispe. Denne tispen hadde en del sorte flekker i motsetning til de to første tispene. 440gr.
Nummer sju. Sortskimlet tispe. 420gr.
Nummer åtte ble en brunskimlet. Kjønn? Hannhund..
Nummer ni er ankommet. Brunskimlet, og ja faktisk en tispe :-)
Nummer ti. Tilbake til normalen. Brunskimlet hannhund...
 Nå tror vi det er slutt. Alt bra med alle sammen :-)

Den førstefødte. Hannhund og brunskimlet.


torsdag 16. april 2015

Tareskogens Lita har blitt TV-kjendis.

I går kunne vi se Lita på riksdekkende kanal i beste sendetid! Nå snakker vi barne-TV, og da kråkeklubben.
Hvorfor har dyr hale? Det var temaet. Lita oppførte seg eksemplarisk. 
Lyst til å se? Her er linken til programmet. Tror bare man har mulighet til å se programmet en måne etter sendedato.

http://tv.nrk.no/serie/kraakeklubben/DNPR63700815/sesong-8/episode-8

02:25 ute i sendingen for de som vil hoppe over intro. 

Det er stort for oss foreldere å få se barna sine på TV :-)

tirsdag 24. mars 2015

Rapport fra de elendiges forening!

Tareskogens Sting og Kjell Ivar var på jaktprøve på lørdag.
Rapport kan leses her:

Rapport fra de elendiges forening!
Det gikk ikke noe særlig i dag. Mye skyldes en lettere dement fører. Første slipp startet i fint tempo og Sting jobba godt. Tett skog gjorde at makker og jeg gikk for fort frem. Vanskelig å følge hundene. Søket ble derfor i smaleste laget. Støkk av fører gjorde ikke situasjonen bedre. Dette skulle jo være Sting sitt jaktområde. Påpekt av dommere.
Ingen situasjoner med fugl.
Andre slipp startet i stort tempo. Makker (gordonsetter) forsvant tidlig, og er ikke sett siden. Stakkars eier!
 Jeg tok det med ro, men vi havna selvsagt i tett skog igjen. Selvsagt måtte jeg ha tur og støkke fugl nok en gang. Litt senere tok Sting stand. Stod som et spett helt til dommer og jeg kom opp til hunden. Tett skog gjorde at jeg ikke så rypa lette. Ble rimelig forvirra da dommer ropte skyt! I all forfjamselsen glemte jeg å kommandere bikkja. Den hadde allerede fått 15 - 20 meter før kommando ble gitt, og da var det for seint. Har aldri sett ham så heit. Så der røyk premien. Men ellers fikk han gode tilbakemeldinger.
 Dagen ble ikke noe bedre av at jeg glemte å legge sekken i bilen. 9 mil ekstra, pytt pytt.
 Men jeg traff med skismurningen!
 Fortsatt god helg!

fredag 26. desember 2014

En artig oppdatering og skildring fra Tareskogens Sting og Kjell Ivar på Oppdal.

Hei!
Tenkte jeg skulle sende en liten rapport fra høstens opplevelser med Sting.
Hadde store forhåpninger da vi begynte treninga tidlig i august. Gikk i et treningsterreng som Oppdal jeger og fisk disponerer. Mye rype og mye lemen. Sting viste stor interesse for lemen og tok stand stadig vekk. Rypene som letta innimellom var bare et forstyrrende element. Frustrasjonen meldte seg tidlig, men ble dempa av stadige røykepauser og bannskap. Flere dager ga samme resultat.
Så kom reinsjakta. Kristian (min sønn) var førstegangsjeger, så jeg avsto fra jakt i år. Var med som "mentor" og sherpa. Bikkja gikk med kløv og dro meg opp de verste bakkene. Stadig stand på lemen og støkk av ryper. Virket fullstendig uinteressert i ryper som flaksa mellom beina hans. Hva i h..... skal jeg gjøre med denne hunden? Tanken streifa meg mange ganger. Men en god kamerat og turkompis var han dog.
Elgjakta gikk veldig greit. Sting var med som jeger og på post. Ikke helt enkelt å ha en valp rolig på post, men det gikk bra.
Innimellom dette begynte rypejakta. Med bange anelser dro vi til et terreng jeg visste vi ville ha for oss selv. Med min glimrende Volvo-jeep kommer jeg frem til steder som ikke er tilgjengelig for den gemene hop. Etter at Sting hadde utreda terrenget for lemen, begynte han å støkke ryper. Kull etter kull. Han var rolig når rypa letta og sprang ikke etter. Skjønte sikkert ikke hva det dreide seg om. Etter hvert håpet jeg at bare jeg kunne støkke noe selv, slik at jeg kunne få felling og la bikkja få lukte på jævelskapen, da skulle alt bli bedre. Jo da, hadde ikke før tenkt tanken før 2 ryper letta rett foran føttene mine. Brente løs 2 skudd, men rypene fløy videre ganske upåvirka. Nå skal det sies at jeg ikke har jakta rype på mange år, og i min enfoldighet trodde jeg selvsagt at "har du lært å svømme, så kan du det". Det virka ikke særlig bra. Skal besøke leirduebanen jevnlig neste sommer. Nok om det.
Plutselig tok han stand! Jeg så med en gang at her var det ikke snakk om lemen. Nesen pekte rett frem. Jeg gikk rolig frem og ba ham om å reise. Tror dere ikke at ei rype letta. Jeg brente løs alt jeg hadde, og rypa ble liggende på en skrent foran oss. Følelsen jeg hadde da kan ikke beskrives. Jeg gikk rolig frem sammen med Sting. Plutselig reiste rypjævelen seg opp og forsvant. F..., skulle dette også gå til helvete? Vel fremme så jeg rypa ca. 4 meter nedenfor skrenten. Jeg kunne jo ikke skyte, da ville det bli bare filler igjen av fuglen. Vi gikk rundt, men fuglen var borte. Jeg ba Sting finne rypa, og det gikk ikke lenge før det ble et helvetes leven i et hull i kjerret. Her må det berges det som berges kan. Dro bikkja ut med venstra, før jeg fikk dratt rypa ut med høyra. Fikk avliva rypa og forberedte straks godbiter til Sting og røyk og kaffe til en meget stolt eier. Gud bedre så glad jeg var.
Senere på dagen hadde han nok en fin stand på en stegg. Den lot jeg fly.
Dette var aha-opplevelsen som skulle til. Siden har vi hatt mange fine turer i fjellet med mange situasjoner med både fellinger og bomskudd. Må innrømme at jeg har brukt langt flere skudd enn hva jeg har ryper i fryseren. Sting går veldig bra med stort tempo, gode utslag og jevnlig kontakt med meg. Har gått sammen med en jaktkompis med 2 VK-hunder (settere), og Sting har ikke jakta noe dårligere enn de to. Han har også, uten særlig trening, apportert ryper. Er veldig forsiktig og biter ikke hardt. Kommer raskt tilbake med rypa og leverer sittende på kommando.
Driver nå med "nedtrening" av bikkja slik at det blir roligere i heimen. Men må si at jeg er meget fornøyd med hva Sting presterte i jakta. Gleder med allerede til neste høst. Da skal jeg også jakte rein igjen. Sting oppførte seg meget bra da vi var nær dyr. Rolig, men konsentrert, og god på spor.
Håper dere har det bra!
Ønsker dere en God Jul og et Godt Nytt År!
Hilsen Sting og Kjell Ivar.




søndag 7. september 2014

3.UK til Tareskogens Myra Og Jeanette i dag.

Gratulerer med 3.UK til Tareskogens Myra og Jeanett Årsund  De deltok på NISK sin prøve på Dovre i dag :-)
Der var også Rogg. Ingen premie på han, men det viktigste var at han fikk testet terrenget før han skal delta i Norsk Derby.

Janette og Myra sammen med premiesankeren Maiken Gyldenskov Horn og pointeren Fjellrypas RD il Tempo, som i dag fikk 2.UK.

Tareskogens Myra.
Arkivfoto

søndag 31. august 2014

1.UK til Tareskogens Rogg, og billetten til Norsk Derby er i boks!


De hjerteligste gratulasjoner til Nina Rossen og Ketil Arntsen som i dag har fått 1. UK på Tareskogens Rogg. Prøven var i Tydalen og det var NISK som arrangerte. To flotte fuglearbeider, og et meget godt søk gav han billetten. Fører for dagen: Nina Rossen.
Rogg er bare 13 måneder gammel og har i høst tre premier på tre starter, imponerende!! Vi som oppdrettere er både stolte og ydmyke. Lykke til i Derby'n :-)


Dyktig og pen :-)