Utviklingen skjer fort i valpekassen nå.

Tiden går fort, og valpene vokser. Vi har begynt i gi tilleggsfor til den minste tispen. Hun ble hengende litt etter for hun var også minst etter fødselen. Det fungerer bra. 

Ale øynene er åpne og de stabber og går så godt de kan. Prøver seg også med å leke med hverandre. Det er en ren fornøyelse å se på :-)

Vi har hatt litt besøk i det siste, og Lilie syns det er greit. Som mødre flest liker hun å få skryt både av seg selv og valpene.

Har dere lyst til å ta dere en tur er det bare å ringe på først, så vi er hjemme når dere kommer. 

Dette er en sulten gjeng.

Noen vet å ordne seg :-) Virker særdeles fornøyd.

Valpene er en uke i dag.

Nå har en uke gått og alt går bra med de søte små. Legger på seg gjevnt og trutt og ligner på søte små marsipangriser.
Lilie har blitt kvitt jurbetennelsen og hun er i fin form. Har ligget opp til flere minutter utenfor valpekassen nå, men det skal ikke mye lyd til før hun må se til om alt er bra.
En del av de har litt brett bliss som går "åpent" bak mot ryggen. Dette kommer til å vokse sammen etter hvert. Og de brune og sorte flekkene kommer til å bli større.

Dag tre i valpekassen.

Vi oppdaget at Lilie hadde en begynnende jurbetennelse i ene puppen så det ble en tur til dyrlegen i dag. Vi er så heldige å ha en tilgjengelig dyktig dyrlege bare noen kilometer unna. En kur er i gang og vi vil tro dette går greit. Mens Steinar og Lilie var borte så benyttet bestemor Aqua seg av muligheten til å hilse nærmere på de søte små.

Da ble det til slutt ti valper på Liliedugg.

Da er valpekullet til Tareskogens Liliedugg og Munkefjellets Oscar ankommet denne verdenen. Det ble til slutt ti stykker. Fire sortskimlede tisper, en brunskimlet tispe. Og fem brunskimlede hannhunder. Det hele var unnagjort på fem timer, og alt gikk helt greit. Alt er vel med både mor og barn.
Vi har oppdatert valpeblogg og facebookgruppa etterhvert som valpene kom. Artig at det var så mange som fulgte oss på disse sosiale medier :-)
Minnebrikken på fotoapparatet tok kveld etter åtte valper, så bildet under er dessverre et dårlig mobilbilde.
Vi vil legge ut flere bilder her etter hvert.
Ha en flott kveld folkens :-)

Fødselen er i gang, og her får dere oppdateringer etter hvert.

Førstemann ut var en brunskimlet hannhund. 400gr og frisk og rask. Svelget litt fostervann, men ikke noe problem for en livskraftig gutt :-)
Nummer to var også en brunskimlet hannhund. Ikke veid enda. Han gikk rett i matfatet :-) 442gr.
Nummer tre ble en tispe :-) Nydelig skimlet frøken :-)
Nummer fire. Sortskimlet tispe igjen. Hurra! 440gr. Stor og pen :-)
Nummer fem ble nok en brunskimlet hannhund. 450gr. Som de to siste kom han med rumpa først. Frisk og rask for det alle sammen :-)
Nummer seks. Sortskimlet tispe. Denne tispen hadde en del sorte flekker i motsetning til de to første tispene. 440gr.
Nummer sju. Sortskimlet tispe. 420gr.
Nummer åtte ble en brunskimlet. Kjønn? Hannhund..
Nummer ni er ankommet. Brunskimlet, og ja faktisk en tispe :-)
Nummer ti. Tilbake til normalen. Brunskimlet hannhund...
 Nå tror vi det er slutt. Alt bra med alle sammen :-)

Den førstefødte. Hannhund og brunskimlet.

Tareskogens Lita har blitt TV-kjendis.

I går kunne vi se Lita på riksdekkende kanal i beste sendetid! Nå snakker vi barne-TV, og da kråkeklubben.

Hvorfor har dyr hale? Det var temaet. Lita oppførte seg eksemplarisk. 

Lyst til å se? Her er linken til programmet. Tror bare man har mulighet til å se programmet en måne etter sendedato.

http://tv.nrk.no/serie/kraakeklubben/DNPR63700815/sesong-8/episode-8

02:25 ute i sendingen for de som vil hoppe over intro. 

Det er stort for oss foreldere å få se barna sine på TV :-)

Rapport fra de elendiges forening!

Tareskogens Sting og Kjell Ivar var på jaktprøve på lørdag.
Rapport kan leses her:

Rapport fra de elendiges forening!
Det gikk ikke noe særlig i dag. Mye skyldes en lettere dement fører. Første slipp startet i fint tempo og Sting jobba godt. Tett skog gjorde at makker og jeg gikk for fort frem. Vanskelig å følge hundene. Søket ble derfor i smaleste laget. Støkk av fører gjorde ikke situasjonen bedre. Dette skulle jo være Sting sitt jaktområde. Påpekt av dommere.
Ingen situasjoner med fugl.
Andre slipp startet i stort tempo. Makker (gordonsetter) forsvant tidlig, og er ikke sett siden. Stakkars eier!
 Jeg tok det med ro, men vi havna selvsagt i tett skog igjen. Selvsagt måtte jeg ha tur og støkke fugl nok en gang. Litt senere tok Sting stand. Stod som et spett helt til dommer og jeg kom opp til hunden. Tett skog gjorde at jeg ikke så rypa lette. Ble rimelig forvirra da dommer ropte skyt! I all forfjamselsen glemte jeg å kommandere bikkja. Den hadde allerede fått 15 - 20 meter før kommando ble gitt, og da var det for seint. Har aldri sett ham så heit. Så der røyk premien. Men ellers fikk han gode tilbakemeldinger.
 Dagen ble ikke noe bedre av at jeg glemte å legge sekken i bilen. 9 mil ekstra, pytt pytt.
 Men jeg traff med skismurningen!
 Fortsatt god helg!