Lykkelige løpende hunder :-)

Her er et bilde av Liliedugg i tet, Balder tett bak. Slik det pleier å være. Lilie er sjefen, slik er det bare. Bildet er fra en treningstur vi hadde på Våvannet. Pausen var over, og hundene var klar for løping.

Storfint besøk fra Fredrikstad :-)

Stig Lundh, hans datter og skytter Eli, Porter og hans hundebror Bruttern stakk innom Viggja etter den årlige jaktturen de har i Osen. Trivelig å få se Porter igjen. Han er som mange av sine brødre rolig sindig grei og sjarmerende :-). De hadde ikke blitt noen ryper i sekken, men hundene hadde fungert greit. Forholdene var ikke de beste der heller, men alle var enige om at det hadde vert en fin tur :-)

Det var også hyggelig endelig å få hilse på Bruttern. Sjarmerende type :-)

Porter med jeger Eli

Fra nederst til venstre:

Liliedugg, Bruttern ("bror" til Porter), Balder, Aqua, Isi, og Porter.

Birk på utstilling.

Lørdag 3.juni tok Birk med seg sin eier og gode venn Kjetil med på hundeutstilling. På Leangen travbane i den store byen Trondheim, arr Norsk Kennel klubb.

Vi måtte selvfølgelig ta turen inn til byen for å se hvordan den lille søte valpen hadde utviklet seg etter at han forlot oss.

Kan oppsummeres slik:

Sindig type. God pels på kroppen, litt for mye hår på hodet (men søt :-) ), blir bra når det blir nappet av, garantert! Litt lett i kroppen, noe som er normalt når man snart er ett år. Bevegelsene hans er veldig fine. Lange fine skritt. Tok bakken godt, og mitt hjerte ;-)

Resultatet ble en ren første premie, med en god kritikk, som jeg kan huske ikke hadde andre feil å finne på han en at han var litt lett i kroppen.

Og så er det bare å glede seg til sensommeren og høsten, for da lurer man jo på hvordan gutten fungerer på fjellet.

Ønsker de lykke til begge to!

Tareskogens Birk.

Liker veldig godt "ættitjuden" på denne gutten.

Bruno har vært på utstilling.

Valpene har nå blitt ni måneder, og har dermed mulighet til å stille på vanlige utstillinger. Den aller første ute var Bruno. Han stillte på Namdal Fuglehundklubb sin utstilling. Resultatet ble 1.premie med HP. Vi er veldig fornøyd med det resultatet. Gratulerer så mye til familien Tyldum :-)

Bilder av Eris.

Knut  har sendt oss to bilder av Eris. Det er så fint å se at barna vokser til, og i all beskjedenhet, de er pene :-)

Jøss!!!!!

Hallo folkens!

I helga fikk jeg være med pappa Kompis på en jaktprøve. Du verden hvor jeg gleder meg til at jeg kan få lov til å løpe like fort som disse hundene. Di sprang dritfort!!!

Men så var det sånn da at nånn av dem som sprang som fortest, dem fikk ikke lov te det, sånn plutselig. Spesielt når det fløy opp noen av de derre hvite fuglene dere vet, de som lukter så fantastisk godt, som gjør til at du blir, ja du blir liksom stående liksom.

Pappa var flink da. Var så flink at han fikk være med både lørdag og søndag. Stolt jeg. Vil bli som pappa når jeg blir stor.

Hvor flink han var, det kan dere lese mer om på nyhetsbloggen ((((((-- (dette betyr logring..)

Mandag etter en flott helg.
Liliedugg

 

Akkurat her ligger vi bakerst. Vil egentlig være aller først..

Rapport fra Tareskogen.

Stemningsrapport fra Tareskogen

I vinter har det vært trøstesløse forhold i den trønderske fjellheimen. Masser med løssnø som aldri har fått satt seg skikkelig har gitt vanskelige forhold for trening av hund. Sørgelige greier for oss som har gledet oss så innmari til å trene unghund. Men er man ivrig, så er man ivrig. Iveren har ført til at Geir og jeg har tatt med oss hundene på en totimers kjøretur til en forblåst øy ytterst mot havgapet, og der har vi stort sett funnet greie føreforhold, men dessverre lite fugl. Så våre håpefulle har ikke fått gjort seg erfaringer med fjellets hvite dronning. Til tross for dette ser vi at valpene utvikler seg godt søksmessig, med Isi i føringen. Henne er det virkelig en fryd å se på, med skikkelig trøkk, fart og format allerede. Søksmessig holder hun allerede godt til en 2. uk. Skal bli spennende å følge henne videre frem mot første prøvestart i Storlidalen 9 måneder og to dager gammel. Er vi litt heldigere med føre og fugl fremover, ser jeg ikke bort fra at Geir kan føre henne til en førstepremie allerede da. Lilie er ikke kommet helt dit enda, men på vår siste øytur opplevde vi en markant fremgang. Plutselig har det blitt plan i søket og slagene hun gjør blir fullført langt bedre enn tidligere. Også fart og intensitet var blitt bedre. Det var i alle fall blitt såpass at det er premieringsverdig; så Storlidalen, here we comes.

Siden sist har vi også vært en runde til på Stokkmarka på tamfugltrening. Denne gangen var Lone og Bjørn Ove med oss også. Lone tok dette kjapt og fikk i løpet av dagen noen fine situasjoner på både vaktler og rapphøns. Tok stand tvert, litt upresis i lengderetning på de første, men dette ordnet seg etter hvert som nesen vart kalibrert. Også Lone ser ut til å være frisk i fugl, og roes greit ned. Lilie forsatte der hun slapp sist, og ser ut til å være skarp på nesen. Steinar Dahl mente hun hadde kommet så langt at hun kunne slippes i fritt søk. Dette fungerte helt topp, og hun gikk gjennom dagen uten å støkke fugl. Flink pie. Dermed har Steinar Dahl sett tre valper fra kullet, og han skryter veldig, og gleder seg til å følge de videre. Han mener de har veldig lik utvikling, ”sjer ut te å vårrå støpt i såmmå skjeia”. Han er imponert over hvor konsentrert de er i inngangen på fugl, sin unge alder til tross. Ekstra arti er det når en av de andre deltakerne med engelsk setter kommer bort til meg og sier at ”no får æ skikkelig løst på strihår æ ja”.

Ellers har jeg fortsatt ikke startet særlig med dressur av Lilie. Etter å ha snakket med mange erfarne fuglehundfolk som råder meg til å ta vare på råskapen i unghunden, har vi valgt å la dette ligge foreløpig. Lilie ser ut til å være svært dresserbar og samarbeidsvillig, og hjemme oppfører hun seg veldig rolig og uproblematisk, så dette er nok ikke noe å stresse med. Men vi må vel starte sånn litt forsiktig etter hvert. Har også planer om å prøve oss på apportrening snart, så da får vi vel et lite svar på hvor moden hun er.

Som sagt har vi planer om å stille henne på jaktprøve i Storlidalen i vinter for å prøve å få en tidlig premie på henne. Etter dette blir det å jobbe langsiktig og la henne modnes i et naturlig tempo. Så får vi se hva som skjer til høsten.

Steinar Lund

18.03.10

Bildene er fra en av treningene "ut i havgapet"