Rapport fra tamfugltrening med Isi og Lilie.

Siden både Isi og Lilie allerede har vist at de jakter bevisst etter fugl både på fjellet og i skogen, følte både Geir og jeg at det kunne være greitt å få de to frøknene våre i fugl under kontrollerte former. Lilie har allerede hatt et par stander på fugl, og noen tomstander på ferske seter, og jeg var veldig sikker på at hun hadde koblet lukt med fugl. Isi har hatt en del fuglekontakter, men ikke hatt stand enda og antagelig ikke fått denne koblingen mellom lukt og liggende fugl. Vinterrypa kan som kjent by på problemer for unge hunder. Den trykker ofte dårlig tidlig på vinteren, og dette ender da ofte opp med støkk for unghundene. Støkk og ettergåing kan lett føre til ramping og etablere seg som en dårlig vane, så derfor følte vi at det var greitt å få noen fine fuglesituasjoner på hundene. Alternativet er jo å vente til seinere på vinteren, da rypene som regel blir mye snillere med hundene. Hvem har vel tålmodighet til det?

Torsdag dro vi til Stokkmarka fuglehundsenter til Steinar Dahl for å prøve oss. Steinar bruker vaktler og rapphøns i sitt opplegg. Standtrening på unghunder fungerer veldig godt med vaktler, da disse trykker meget godt. Både Isi og Lilie måtte få påvist den første fuglen, da dette er ei setting som hundene ikke forbinder med fugl. Men en fugl er nok for at koblingen er der. På neste fugl blir det en synsstand, og deretter får vi bekreftet at Lilie står på lukt av fugl. De to siste fuglene tar Lilie enkelt på nesen og blir stående stramt 10-15 meter unna fuglene, reiser som en kanon på ordre og er utrolig lett å roe ned etterpå.

Isi var litt tyngre å få i stand. Men ved hjelp av langlina fikk de kontrollert inngangen på fuglen og fikk roet henne inn i stand. Etter et par fugler var det gjort, og også Isi sto på lukt, men hun ville mye nærmere fuglene enn Lilie. Isi fikk avsluttet dagen med en veldig fin situasjon med en intens luktstand og kanonreis. Litt vanskeligere å roe enn søstera, men med line på har man full kontroll. Geir har i ettertid fått bekreftet stand i fjellet på Isi. Kjempemoro.

Steinar Dahl har gitt oss et utrolig flott tilbud på Stokkmarka. Han er veldig flink til å behandle hundene individuelt og opptrer med en ro som er helt utrolig i alle situasjoner.

Hundene får bare 4-5 fuglesituasjoner på en dag, og han er veldig nøye på at hundene må få masse tid til roe seg og ligge å ”tenke” gjennom det de opplever mellom hver fugl. Et opplegg som absolutt anbefales.

Rapport fra Eris.

Hallo.

Tiden flyr, men endelig har jeg satt meg ned for å sende noen ord og bilder.

Eris, som ble 6 måneder for en uke siden, veide i dag faktisk over 20 kg! Det vil si at hun har lagt på seg 2,5 kg siden jul. Hun spiser som en hest (og fiser som en. . .)

Her har det vært sprengkulde i en måned fra 17. Desember. Dessuten er det masse pulversnø som gjør det håpløst å gå med hunder. Vi har vært på en liten trugetur i dag,en times tid. Det er nok, men hun begynner da å få lårmuskler !

Vi har vært en tur i Femundsmarka. Det var kaldt. Stort sett mellom 15 og 20 minus.Men utrolig vakkert. Og ikke et menneske på mils avstand.Ikke en gang oppsynsmannen har begynt å kjøre på denne tiden.Vi bor på 8,5 kvadrat. To mann og tre hunder. Det gikk helt strålende.Hun var litt skeptisk til å kjøre snøscooter, men det gikk fort over. Akkurat som Nyx gjorde, så stakk hun av med den første fisken jeg fikk på isen. Innen jeg oppdaget det så hadde hun spist opp halve fisken. .

Hun er enkel og grei. Virker veldig lettlært. Plager de andre så ofte hun kan. Litt forsiktig ovenfor folk og hunder, så vi har gått litt i bånd i sentrum i det siste.

Vi har så smått begynt på apporttrening. Dette er noe jeg bruker lang tid på med veldig små steg. Hadde et håp om å komme meg til Krokstad på en dagstur, men der er det også masse pulversnø og all trening er avlyst inntil videre.Synd, for jeg skulle gjerne hatt henne i fugl nå. Vi får se hva vi finner på.

Akkurat nå er Eris på skitur med Nyx og min bror. Hebe sover som hun gjør nesten hele døgnet nå. Jeg venter bare på at noe skal skje, men er veldig glad for at hun fikk oppleve Femundsmarka én gang til.

Rapport fra Porter.

Stig sendte dette:

Porter er i fin form og syns det er fint med snø og kulde. Han vokser jamt og trutt men ikke for fort tror jeg. Veier vel en 20 kg nå.

Sosialt greier han seg fint sammen med andre hunder og mennesker (Bruttern får gjennomgå litt ekstra) Nå som det er kaldt( 18 kalde nå...) får gutta være inne på dagtid selv om det er varme i hundehuset. Syns det er greiere når jeg vet de ikke fryser på labbene.

Porter er en utpreget "dovre" hund. Ligger helst så nærme at varmen lager krøll i barten.

 

De to bildene over er to av en seie på flere bilder. Desverre litt for mange til at jeg kan legge ut alle sammen. Men du verden så gøy for oss og se de kjapt etterhverandre :-)

(Snøfreser...)

Rapport fra Tareskogen.

Her er det kaldt folkens. -15 rå kalde grader. Frostrøyken driver utover fra Orkdalsfjorden. Var en liten tur ut med Lilie i dag. Hun stortrives ute i snøen. Løper som bare en vorsteh kan så snøskura står rundt henne.

Aqua har fått løpetid. Og som i så mange familier fungerer det også hos dem at barna er et yppelig prevansjonsmiddel. Når Kompis prøver å gjøre seg så lekker som bare han kan, med øra sirklende rundt om på hodet, kysset Aqua henført både her og dær, så kommer det en sortskimlet frøken. Biter han i bartene og lurer på om pappa ikke vil leke?? Og pappa, han leker selvfølgelig med sin datter. Han er en god far.

Snøprinsessen

Dette er Liliedugg i farta. Hun elsker snø!

Isi

Siw har fått låne mitt gamle fotoapperat, så hun tok med seg apparatet og Isi til skogs. Her er et bildene som ble av turen.

Balder.

Ståle har sendt oss disse bildene av Balder.

Venter på julepakker...

Ståle sendte oss dette bildet av to av sine barn og Balder. Temperaturen var -13 grader.

Tøff gutt!

Den store dagen

Den siste tiden har Lilie fått prøvd seg på fjellet sammen med Kompis, og hun har vært med opp i fugl i noen situasjoner uten at dette tilsynelatende har vekket all verdens interesse. Fokus har vært rettet mot pappa, der han flyr av gårde så snøføyka står. I går bestemte jeg meg for å ta henne med en tur i skogen alene, for å se om hun kunne få litt mer vilje til å gå litt på egenhånd. Og jo da, hun begynner å teste seg selv på hvor lenge hun tør å slippe meg av syne, men det er fremdeles en del stopp og ikke all verden til kontinuitet i det hun holder på med. Men så kommer vi inn i litt tettere skog og da blir det litt mer interessant å utforske ting, fart og intensitet bedrer seg betraktelig og det ligner på et bevisst motvindsøk. Vi finner ferske spor etter en storfugl og hun lukter litt på det før hun raser videre. Noen hundre meter lenger fram blir hun plutselig borte for meg, kanskje et minutt eller så, og jeg går for å se hva som foregår. På tur opp til der hun forsvant kommer plutselig en tiur brasende ut av skogen, og der, rett foran meg står en liten strihår i stand og kikker intenst etter den digre fuglen som braser av gårde. Det er litt magi i slike øyeblikk, og et bilde blir lagret i hjernen min for evigheten. Hun raser ikke av gårde etter fuglen, men lukter litt på setet og beitesporene etter den, for så å forsvinne på nytt. Jeg trasker etter og finner den vesle jegeren i ny stand i det enda en tiur bakser av gårde. På ny står hun rolig og kikker etter fuglen. Dette er den store dagen. Lilies første stand. Etter slike opplevelser går man hjem!!

I dag bare måtte jeg ta henne en liten tur i skogen for å se om gårdagens hendelser hadde satt spor. Og gjett om. Hun flyr av gårde som en virvelvind og er skikkelig intens og til dels meget bevisst i søket sitt. Og plutselig står hun i en intens stand der hele den vesle kroppen sitrer i spenning. Når jeg kommer opp til henne ser jeg at det et ferskt sete etter en hare, men likevel, det var en skikkelig spikerstand. Senere får vi en ny stand på tiurskit under et beitetre. Denne avanserer hun på, før hun løser ut av seg selv. På tur heim støkker vi et par ryper i medvind, uten at hun får med seg dette. Men sporene finner hun og blir skikkelig ivrig på disse. Halen går som en hjulvisp, så det er tydelig at interessen for fugl i ferd med å vekkes for alvor.

Finnes det noe som er mer moro enn å være tilskuer til at en unghund er i ferd med å våkne? Neppe. Som jeg gleder meg til fortsettelsen. Må vel regne med at det blir en nedtur eller to, men så kommer det plutselig en opptur igjen. Det er de jeg leter etter og tar vare på.

Til slutt vil vi ønske alle våre valpekjøpere og andre hundevenner et riktig godt nytt år, og håper at alle får oppleve slike øyeblikk.