Rapport fra mirakelet Lone.

For å sjekke om Lone hadde fått noen fysiske men etter utflukten sin dro Bjørn Ove innom en veterinær  på fredag. Hun kunne konstantere at hun hadde ungått å få både lungebetennelse, urinveisinfeksjon og andre komplikasjoner man kan få etter en slik opplevelse. Hun fikk seg en antibiotikakur for å forhindre at det skal sette seg betennelse i de såre potene hennes. Fikk også salve som de skal smøres med. Hun går nå med bebisokker for å holde labbene rene.

Hun er fortsatt sliten, men aktivitetsnivået har økt. Blitt den glade og logrende Lone som vi kjenner. Har også begynt å legge på seg litt. Labbene er fortsatt ikke noe gode å gå på. Det vil nok ta tid før hun er helt restituert. Hun virker trygg, men om hun har fått noen mentale men gjenstår å se.

Bjørn Oves datter Majken og Lone koser seg.

Lone har vært savnet, og kommet til rette!

Søndag formiddag kom Lone og deres borderterrier Mulle bort, etter å ha lekt sammen på tunet hjemme. En leteaksjon ble igangsatt med folk fra Rindalen, og i tillegg var Steinar og Aqua med å lette. Mandag ettermiddag kom Mulle til rette, men Lone var ikke sammen med han. Tiden gikk uten at de kunne se noe til henne. På dagen var det forholdsvis bra temperatur, men på natten var det frost. Dette trodde vi ikke hun kunne overleve, så vi støttet oss til håpet om at noen hadde plukket henne opp. Flere synske ble kontaktet, og de gav litt sammenfallende meldinger. En ting var alle klar på; hun er i live!

Torsdag hadde de gitt opp letingen i skogen i området rundt gården. Den lokale avisen var kontaktet, og Lone fikk nesten hele baksiden med bilde og etterlysning på onsdag. Torsdag fant en dame fra Orkdal en valp på Søvasskjølen, 6,5 km fra gården i luftlinje. Det er langt! Hun ringte så en venninne som hadde en mann som hadde lest artikkelen i Søra. Bildet ble sendt til venninnen, som så at jo da, dette er Lone! Bjørn Ove ble ringt, og etter kort tid ble de lykkelig gjennforrent.
Helt utrolig, 3 måneder gammel, over fire døgn alene på fjellet med temperatur rundt -5 grader om natten. Dette er en solid hund.

Bildene av Lone er rett etter gjenforreningen. Hun er avmagret, sliten og veldig sårbent. Men glad og lykkelig.

En stor takk til alle som har bistått med leting, gitt en skulder å gråte på, og holdt opptimismen oppe.

http://www.avisa-st.no/arkiv/rindal/article1247748.ece

Rapport Fra Birk Og Kjetil

Hei, her er en liten rapport fra oss på Rørvik.
Bilturen hjem gikk kjempe bra, Birk sov så og si hele veien, litt pisstring ble det først da han plutselig våknet opp og fant ut att det hadde blidt mørkt. Men etter en liten stopp med litt kos ble det stille.

Da vi kom til Rørvik ble vi møtt av ett forferdelig tordenvær og regn, og det har regnet nesten hver dag siden da. Så nå vurderes det flytevest isteden for jaktdekken =) Vi har og begynt på valpekurs, og det falt tydelig vis i smak. Så han har fått mange nye kompiser der, og viser seg som en flink og lettlærd "elev".

Men det store forbildet er vel allikevel voksen hunden "Rush" som også er en strihår. Tror kanskje han er litt glad for att han enda springer fortere en den lille jyplingen når det blir for mye...

Så det virker som gutten trives bra her oppe tross regnet=) Jaktdebyen kommer vel neste helg. I Harran på storfugell sammen med "Rush" og Knut Åge. Det blir moro, for gutten trives veeeldig godt på tur...

Det var der jeg viste, Kjetil har fått seg en damemagnet :-)

Bål og sliten vorsteh, for et flott bilde!

Birk og kompis Rush.

Jago og Tang på tur.

Lars og Heidi hadde med seg Jago og Tang i skogen forige helg. Gutta løp masse, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur :-)

Rapport fra Tareskogen.

Da er livet blitt et annet her hos oss. Bare en valp. Må vel bare innrømme at det er litt godt. Lilie er blitt flink til å være sammen med oss ute i hagen. Prøver ikke å komme seg ut gjennom grinda, for det har vi snakket sammen om. Kommer når vi roper, utforsker tomta og innholdet i uthuset. Har nå hansker rundt omkring. I skogen er er det likedan, foruten hanskene da. Virker som hun blir like lydløs og rolig som sine foreldre. Glimrende.

Har ikke fotoutstyr som håndterer denne farten i så dårlig lys, det er synd.

Bilder av Balder.

En fornøyd Ståle har sendt oss disse bildene av Balder. Han holder på å få de bartene som han var så spent på om gutten hans ville få. Er rolig snill og grei.

Tang har også forlatt oss.

Fredag var dagen da Sistemann var ut av Rede. Lars kom og byttet Kompis med Tang. De to har vært på jakt sammen med sønn og to hunder til.

Og dermed har Sistemann Forlatt redet. Tang har utviklet seg fra å være en rabbagast, klatra over det meste, og hylte og skreik når han var uenig Å bli satt i bur og i valpebingen, til å bli verdens Chance gutt. Mulig han fant ut at det er lettere å få det som man vil når han vist frem sine to store brune øyne isteden for drøvvelen.

Tang og mamma den siste kvelden sammen.

Rapport fra Bruno.

Hei på dere!

Ja nå begynner Bruno å nærme seg 3 mnd. Han er en ordentlig godklump. Vi er på tur hver dag, har begynt å prøve seg og gå litt i bånd. Han er blitt veldig flink til å komme når vi roper på han, hvis han ikke ser noe som er veldig spennende da. Har også begynt å legge seg ned når vi sier ligg, så det kommer seg. Vi har holdt på å skjære elg denne uka og det er spennende altså, så mye gode lukter. Har fått bein som han gnager på når vi spise, mye lettere å få han til å ligge på plassen sin da.

Vi koser oss veldig med han alle sammen.

Ha en fortsatt FIN søndag

Hilsen oss 6 på Snåsa!!!!!

Tre kjekke gutter med adresse Snåsa.

Rapport fra Jago.

Hallo dere!!!

Ja nå har jeg vært her på Jessheim i 2 uker. Dvs ikke hele tida da. For jeg har vært en del på vift.

Har vært i Lillestrøm, visstnok en by. Det var noe forferdelig mye bråk der. Og så var det enda flere mennesker. Men DET gjorde jo ikkeno’ for de digger MEG alle sammen. Har dere opplevd det??

Så var jeg på noe som het hundekurs. Å milde moses. Mange hunder, mange bråkete hunder. Men jeg brydde meg ikke noe stort om dem, så jeg la meg til å sove i stedet. Så kunne jeg brenne litt krutt seinere (for det kan jeg asså he he). Skal visst gå et sånt kurs jeg og, men ikke før i oktober. Og det er jo KJEMPE lenge til.

Så vet dere, så dro vi et sted som ble kalt FJELLET. Ikke verst, der likte jeg meg godt. Etter å ha kjørt bil en stund ble jeg tatt ut for de skulle vise meg noe. Og gjett om det lukta godt a!!!!!!!!!!! Prima lukt. Så jeg dura på innover skogen med mutter på slep. Og jaggu så fløy det et vesen opp et stykke foran meg. Neste gang tar jeg den. Ble visst kalt røy. Har dere hørt om det???

Resten av fjellturen var kjempe fin. Jeg fikk gå uten bånd hele tida. DEILIG. Et par av turene var ganske lange, så når de endelig stoppa sovna jeg. Ble pakka inn i islenderen til mutter og jeg så John Blund med det samme. Sånne fjellturer håper jeg det blir flere av.

Ellers så er turene i skauen helt topp. Jeg har funnet ut at det lønner seg å ikke være så alt for langt unna, jeg kan jo gå glipp av noe. Og DET hadde jo vært leit.

De andre 4-beinte gutta her har jeg det litt show med. Dvs han gamle Balder er nokså striks, men han er med på en lek asså. Og så er det Cerro da. Han tyner jeg alt jeg kan. Og mutter blir litt lei etter hvert, og da er det 5 minutter. Så nå skal visst han på ferie til fjellheimen i helga. Akkurat som ikke jeg kunne trengt en ferie og… Forskjellsbehandling kalles det. Men det kommer visst min tur og. Det har jeg blitt lovet.

Nei nå får det være nok for denne gang. Ses etter hvert. Legger ved noen bilder.

Og så skal jeg si fra mutter at hun savner Turmann. Tenker visst mye på’n.

Jago

Hele familien Huuse.